Hagen overeksponert, nesten kvit.
Eg prøver å sjå
men bildet er uskarpt
i rørsle
slik at kvar grein trår ut av si form
og ryggen din mot lyset blir viska ut
Du såg det klart, du skreiv det ned.
Mellom blikk, hand og reiskap
i tankens boge.
Ei samtale, ei tyngd.
Eg skriv i dine spor, ord.
Hjartet sin gartnar er hagen sin far.
Omsorg til hagen, til oss.
The garden overexposed, nearly white.
I try and look
but the picture is blurred
in movement
the branches all tread out of their forms
and your back against the light is erased.
You saw it clearly, you wrote it down.
Amidst gaze, hand and tool
in the turn of thought.
A conversation, a weight.
I write in your path, words.
The heart’s gardener is the garden’s father.
Care to the garden, to us.
Tante seier
Han likna ein fole.
Sprang med lette steg forbi bringebærbuskene.
Klipte plenen.
Kutta greinene på eple-og plommetrea til ynskt form.
9. mai, for våren kjem seint til dalen
og du hadde spara dette arbeidet
til dagen før du skulle gå bort.
Hagen stod igjen etter deg, ein augneblink
slik du forlèt den
før alt summa seg
og byrja vekse igjen.
Aunt says
He likened a foal.
Ran with light steps past the raspberry bushes.
Mowed the lawn.
Trimmed the branches of the apple- and plum-trees to desired form.
The 9th of May, for spring comes late to the valley
and you had saved this work
till the day before you should pass.
The garden stood after you, a moment
as you left it
before everything resettled
and started growing anew.